Det hender, – selv om det er sjeldent! – så hender det faktisk at en kan oppsummere en kamp og komme til den konklusjonen at motstanderlaget ikke hadde en kvalifisert målsjanse.
At konklusjonen etter en kamp er at motstanderlaget ikke kan huskes for en konstruktiv pasning, det må vel nærmest karakteriseres som historisk! Men, det er det inntrykket jeg sitter igjen med etter denne kampen. Det eneste jeg husker er lange polere, og dette kan selvsagt være effektivt hvis en er dyktig til å fange opp nedfallsfrukten. Derfor ble dette en ganske så ubehagelig kamp, jeg satt hele tiden med den følelsen at dette kunne ende ganske så urettferdig, men heldigvis ble nedfallsfrukten aldri så moden at den faktisk kunne plukkes. Kattem prøvde å spille fotball, men det er dessverre ganske så lett å slenge seg med på leken, og derfor ble det slik at også Kattem i lange perioder glemte at de faktisk er ganske så gode til å spille ball. Nå skal det også nevnes at Herd hadde et godt forsvar og en brukbar midtbane, og det kan jo selvsagt være grunnen til at finspillet manglet. Men, skal det kriges, så skal det kriges, og det er jo godt å få bekreftet at også våre gutter kan ”gå i krigen” Heldigvis hadde vi våre gode stunder, og i disse periodene skapte vi faktisk nok til at dette kunne bli en komfortabel seier. Men nå er jo fotballen slik at det som oftest ikke er sammenheng mellom målsjanser og antall mål, og det er vel like godt, da har vel sjarmen med spillet vært borte.
Det er likevel godt å se at det var det klart beste laget som gikk til finalen. Våre gutter prøvde som sagt å spille, de hadde de fleste sjansene og til slutt fikk vi også det velfortjente målet. Det ble en ubehagelig kamp gutter, men dere viser nok en gang den største viljen! I dag ble resultatet av dette en velfortjent opptreden i morgendagens finale. Fantastico!!!!
Nok en gang, – grattis og lykke til mot CSK i morgen!!
….noe sier meg at dagens motstander i kvartfinalen ville vært en av finalelagene om cupoppsettet hadde sett annerledes ut! Stålkameratene hadde et meget bra lag, men dessverre for dem så var det en litt for stor kvalitetsforskjell på det laget presterte offensivt kontra defensivt i dag. Defensivt var de meget gode. De hadde fysisk sterke og meget hurtige spillere som holdt Kattems engasjerte tilskuere på pinebenken helt til vinnermålet kom i første ekstraomgang. Kattem hadde store problemer med å trenge igjennom Stålkameratenes forsvar, og som så ofte før så er det i andreomgangen gutta virkelig våkner. Begrepet ”slow-starters” er i mange kamper meget dekkende for denne gjengen. Men det spiller for så vidt ingen rolle, defensivt slipper motstanderen så å si aldri til, og dette skal hele laget ha kjemperos for! Gutta prøvde virkelig i denne førsteomgangen også, men det ble litt for mye strekk i laget, og da ble ettertrykket litt for dårlig til at gutta klarte å pushe ballen i mål. Cornerne lot også vente på seg, og til tider var det vel spennende å være supporter. Gutta tok en velfortjent pause, og kom nok en gang ut på banen med økt besluttsomhet. Som i går var andreomgangen mye bedre, og i spill og sjanser kunne gutta med litt hell avgjort dette før full tid. Men det vil seg ikke helt i boksen, og en kombinasjon av godt forsvarsspill og uheldige avslutninger bidro til at kampen endte 0-0 etter ordinær tid. Likevel ga gutta oss supportere et klart bilde på at dette skulle de klare, og undertegnede hadde et godt håp før ekstraomgangene ble blåst i gang. Vel, ettersom ordet ”vinnermålet” er nevnt noen setninger ovenfor så skal jeg gjøre dette kort. Omgangen endte med glade gutter og jubelbrus, og i sentrum av begivenhetene, – målscorer Prince og en Utleiraspiller!! Dette viste seg å være Hadrian, – klassekompis til mange av våre Kattemgutter, og det er godt å se at rivaliseringen på banen bare er kameratskap når det ikke er tid for å trø til i duellene 🙂 Ingen kan i alle fall gå rundt å si at gutta er gjerrige, her deles til og med jubelrusen…
Grattis med nok en kjempeinnsats gutter!!
Ps. F_g=Gfrac{m_1 m_2}{r^2} er formelen for tyngdekraften! Skjønnhetsindustrien lovpriser denne formelen, men merkelig nok var den ikke noe jeg gikk å tenkte på da jeg ble engasjert som vannbærer i dag. Med kameraet på skuldra, og ei 10 liters bøtte vann i neven så kan det fort gå galt..
Ps2. På bilturen hjemover så haglet det inn med skryt om godt spill og diverse lykkeønskninger fra dagens motstander. Dette viser en fantastisk god sportsånd og jeg skulle ønske at vi heller kunne møtt disse gutta i finalen… De hadde fortjent det..
Ps3. Mammasupporterne får også ekstra skryt i dag, de er jo alltid gode, men i dag stilte de med en ekstra bjelle og til og med en bææpert!!
Når får vi se duskene…??
RM
Nøkken har jeg sett flere ganger, – tro meg, han finnes! For et halvt arbeidsliv siden så hadde jeg en type jobb som ved flere anledninger gjorde at jeg måtte tilbringe en del timer ved Nøkkens tumleplass, – Jonsvatnet. Som regel startet arbeidsdagen min ved 0500 tiden, – det var som regel bekmørkt og ikke en sjel å se… Ved enkelte anledninger dristet jeg meg til å oppsøke vannkanten, alle lå og sov, unntatt dyrene i skogen, insektene og de forferdelige skapningene i sumpen… Det fantes ingen veier til sumpen der jeg sto, kun en krøttersti, ingen telefon, ingen elektrisitet, ingen tv, i det hele tatt, – ikke noe normalt… Over meg lyste månen, og trærne kastet lange og skumle skygger som strakk seg helt bort til sumpen, – der ble de slukt av totalt mørke.. Og tro meg… – mang en gang kunne jeg se det bredskuldrede slimete grønne beistet med pukkelrygg komme snikene opp med fråden siklende rundt de blodrøde hoggtennene, – gule katteøyne og klør med menneskehud var bare centimetre fra å dra meg ned…
Fra disse traktene kom altså motstanderlaget i dag, og fra første spark la jeg merke til at dette ville bli en tøff kamp. Med god fysikk og bra hurtighet la de gang etter gang press på våre gutter, og til tider klarte de å stresse oss til personlige feil. Spillet bølget i første omgang fram og tilbake, uten at noen av lagene hadde et klart spillemessig overtak. Vi ble allikevel ved flere anledninger overspilt på midten, men vårt utmerkede forsvar kvalte som regel Jonsvatnes forsøk før de helt skumle situasjonene oppsto, men på linja sto vi hele tiden med følelsen av at dette kunne gå ille. Sjansemessig var allikevel Kattem klart best, og vi var ved flere anledninger på blank uten å få ballen i nota. Det er da vi blir litt stresset, – avslutningene kommer litt tidlig, og ved enkelte anledninger burde i stedet den forløsende pasningen kommet…
Pausen gjorde tydeligvis gutta godt, i andre omgang så vi et mer bestemt Kattemlag. Gutta var nå atskillig tettere opp i motstanderen, og nå var det Jonsvatnets gutter som ble presset til å gjøre feil. Dette resulterte i flere gode brudd og overganger, og i 90% av andre omgang foregikk spillet på motstanderens banehalvdel. Sjansestatistikken vant vi klart, men dette var kampen der sjansene ikke sto i stil med uttellingen. Jeg velger å rose Jonsvatnets keeper for dette, han var flere ganger alene med våre spisser, og gjorde en glimrende jobb ved disse situasjonene. Vi spiller en middels førsteomgang, og en meget god andre omgang. Dette var nok til en 2-0 seier, og i en åttendedelsfinale er dette meget bra.
Grattis med nok en god kamp gutter, -kvarten neste!!
På en megasleip kunstgressbane hadde værgudene i dag gjort det vanskelig for gutta å slå i bakrom. Gutta ble derfor tvunget til å spille slik de er best, og det er fortsatt etter min mening langs bakken. Jeg antar trenerteamet så det samme som meg under gårsdagens kamp, og da er det jo greit å gi ros til ”the three tenors” også…
I dag så jeg flere utspill til sidebacker, oppspill på midtbane, oppspill på møtende spiss, vinkling mot sidene, gjennomspill sentralt, gjennomspill langs sidelinjer og flere gode gjennombrudd. Alt som var fornuftig på en så sleip matte…
I tillegg har forsvaret fortsatt full kontroll, og det samme har Tom G i mål. ”El capitano” Thorvaldsen var i dag den spielfuhreren jeg digger, og når samtlige av våre angripere beveger seg så klokt som i dag så blir resultatet bra.
Ranheim ble i dag utspilt, og i lange perioder av kampen så foregikk spillet på Ranheims banehalvdel. Jeg kan i skrivende stund ikke huske at de hadde en kvalifisert målsjanse, og det skal hele laget ha ros for. I slike sammenhenger kan en fort trekke den slutningen at da har forsvaret gjort en kjempejobb, – og det har de også!! Men en må også huske at når motstanderen har ballen, – så er alle forsvarere! Dette synes jeg kom tydelig fram i dag, og samtidig legger dette grunnlaget for de gode overgangene vi fikk se .
Da er det bare å se fram til resten, – nå venter Ladeslettas savanner..
Grattis igjen!!