Tryggve "der bomber" Duklæt

Oskar "the rock"

Vi vinner nok en kamp, – denne gangen på en dårlig dag, og det er jo en styrke i seg selv. Det jeg nå savner først og fremst er et mer spillende Kattemlag. Det er greit å slå i bakrom gutter, men dere er ikke tjent med å glemme at dere etter min mening muligens har den beste spillende midtbanen i Trøndelag. Slik spillet blir lagt opp nå, så gis faktisk ikke laget muligheten til å spille på sine styrker. Dette er etter min mening ris til egen bak, og direkte urettferdig overfor dere selv….

Jeg antar at dere ikke har fått beskjed om å spille slik, til det har jeg hørt trenerteamet stresse (det etter min mening) riktige oppspillsmønsteret for mange ganger. Men når dette glipper ved gjentatte anledninger, så må man foreta en justering. Dette er en enkel sak, og ikke noe jeg har tenkt på å gå inn på her. Jeg regner med at trenerteamet har full kontroll på de justeringene som må foretas og at vi allerede i neste kamp får se dere slik vi vet at dere kan. Vi behøver ikke gå lenger tilbake enn til gårsdagen for å se et mer spillende lag. Når det gjelder komponeringen av laget så er jeg derimot litt uenig med trenerteamet. Dette er selvfølgelig noe jeg ikke legger meg opp i, men i demokratiets ånd er jeg i min fulle rett til å ytre min mening. Laget komponeres nå på en måte som ikke støttes av ”godfotteorien” til herr Eggen, og tre av lagets spillere får nå etter min mening arbeidsoppgaver som ikke er til det beste for laget. Men, det er flere hensyn som må tas. Spilletid er viktig for gutter i denne alderen, og da må det vel bare regnes med at ikke alle til enhver tid får spille i de posisjoner de bekler best.

Men gutter, – det var mye positivt i dag også!! Innsatsen er upåklagelig, forsvaret har full kontroll og dere putter tross alt tre mål. Innstranda var tydelig bestemt på at dette skulle de vinne….!  De hadde i utgangspunktet et robust lag, men fysisk sterke Kattemgutter vant allikevel de aller fleste duellene. Selv om finspillet til tider manglet i dag, så var dette likevel nok til at vi står med to av to mulige hittil. Det er bra det gutter, – nå står Ranheim for tur 🙂

PS! Tryggve ”der bomber” Duklæt (han med 45 1/3 i sko) lovte meg at han skulle dundre kula i krysset i løpet av en av de tre første kampene. Tryggve, – hvis dagens mål er å opprettholde dette løftet så ligger du tynt an… Etter min mening så ballen mer ut som ei tvangsfora gås på vei til sin rettmessige plass i innhegningen, – og ikke som den kula du lovte meg.., men mål ble det jo 🙂

PS2 Vår fjerde Kristian, – heretter kalt Kris ser ut til å bli en fin forsterkning. Lynhurtig som han er, vil han nok etterhvert  true mangt et motstanderforsvar…!

Meyer i hodeduell med Prince som backup..

...denne gang Prince i hodeduell

Det ble tidelig klart at Kattem hadde til hensikt å vise at også de kunne beherske det til dels lange gresset på ladesletta. Kampen mot Utleira viste med tydelighet at gutta ikke var vant til å spille på underlag med så stor friksjon, men i forberedelsene til Skandiacup så har dette vært fokus, og vi kunne med tydelighet se at gutta var mer bestemt i touchen i cupens første kamp.

Wicky setter sitt mål pent til side for Tronds målvakt...

De færreste vil påstå at jeg har grønne fingre, til det har har diverse massemord av ulike stueplanter de siste årene vært alt for synlig.  Men, jeg er desto flinkere til å stille klippehøyden på vår knallgrønne Bosch gressklipper, og om noen kunne gitt meg tilgang til Ladeslettas motoriserte fartsvidunder, så skulle jeg i alle fall sørget for å preparere banene på skikkelig måte. Selv Barcelonas trenerteam lovpriste værgudene da himmelens sluser åpnet seg i går,  normalt tilber denne gjengen sola, men de har som ønske å spille ballen langs bakken og da er det en fordel at dagens Ladebaner er godt dynket med vann.

Sondre på full fart mot dødlinja...

Arbi og Peder med fint samarbeid..

Gutta våre startet kampen før himmelens sluser åpnet seg, men dette hindret ikke gutta i å gjøre en god kamp i går. Laget satte tidelig Tronds forsvar under press, touchen var som nevnt mer bestemt og løpene var både mange og imponerende i går. Kattems forsvar hadde stort sett kontroll kampen igjennom, men noen gode forsøk fra Tronds nummer 10 bidro til å holde gutta skjerpet, og de store mulighetene ble ikke utdelt. Midtbanen jobbet godt, og vårt angrep gikk på flere diagonale, møtende og bakromsløp enn i de foregående kampene. Dette resulterte selvfølgelig i flere pasningsalternativer, og til slutt lå det fem baller bak Tronds gode målvakt. Med noe tur kunne det godt havnet et par til i nota.

Alt i alt en meget god start på cupen, og vi gleder oss nå til fortsettelsen…

…og der satt vi, – stuet bort blant alskens fotballutstyr under Lerkendals hovedtribune, plassert på trebenker fulle av flis, med utstyrsboder omgitt av piggtråd og langt unna der våre helter normalt skiftet, satt femten Heimdalinger og dirret av nervøsitet..

Året var 1977, og vi hadde nådd vårt store mål, – finale i Scandia Cup!!

..burde være mulig å få litt sol på lårene her 🙂

Kledd i nypussede Adidas Beckenbauer sko, – med skinn like tøyelig som et spett, men med knall oransje striper og 16 mm knotter. En shorts så kort at den garantert ville avslørt familiejuvelene om jeg hadde fått den på i dag, og med en bomullstrøye i grønt og rødt som ga toppkarakter i avgangskullet på Hovde husmorskole i 1959, satt vi og trippet og ventet på klarsignal fra dommeren. CSK skulle slås, og med en puls som garantert ville gitt hjerteinfarkt i skrivende stund, entret vi Lerkendals rollercoaster. Lerkendal var på den tiden så ujevn at bare det å se på den ga assosiasjoner til en tur med hovedattraksjonene på dagens Tusenfryd. Det positive med Lerkendal på den tiden var imidlertid at du som angriper aldri ville fått gult kort for filming, – til det var både dommeren og spillerne for svimmel til å holde seg på bena hele kampen igjennom…

Jeg husker ikke så mye av selve kampen, – bortsett fra at vi vant 1-0! Men jeg husker gleden, kameratskapet og ikke minst stoltheten av å få låne den enorme pokalen som gikk på rundgang blant spillerne. I et par dager sto den og skinte på Jøtul kaminen i stua, og selv om dokumentasjonen i form av det gulbrune Kodak fotoet ikke er like klart i dag, så er bildet av seiersrusen i mitt indre fortsatt tindrende klart.

Trettitre år er gått, og hvis alt går som vi ønsker, så vil gutta om et par ukers tid sitte i Lerkendals hovedgarderobe omgitt av porselen, marmor og flis. På bena vil de ha sko som Nike Mercurial Vapor Superfly II i et teijiin microfiber materiale like tøyelig som mammas kokte spagetti. Shortsmoten har nå heldigvis endret seg radikalt! Til stor glede for både den norske kreftforening og familiens ære, så viser ikke gutta så synlig hud lenger. I dag kan kun de aller lengste av våre spillere ha et håp om å få en dose vitamin D via kneskålene. Hovde husmorskoles bomullstrøyer blir i dag regelrett gruset av draktsett Giorgio Armani ville fått toppkarakter for, og om du ønsker å erfare fornøyelsesparkens innvirkning på kroppen, så må du faktisk avlegge den et besøk. Lerkendal er nå så jevn at det gis gult kort for filming selv etter taklinger i knehøyde..

...riktignok fra "Midland Cup", men stor var den! SC-pokalen var mye større!!

Den eneste likheten er kameratskapet, gleden og stoltheten guttene vil føle om alt går som vi ønsker, – og la oss samtidig håpe at de også vil sitte dirrende av nervøsitet, – det er tross alt det som gjør det hele så stort…

Jeg vil i likhet med våre fantastiske Kattemsupportere ønske guttene våre lykke til, og jeg håper at også dere kan avslutte cupen med de samme minnene som jeg fortsatt har….

Lykke til!

RM

...ville dagens spillere satt sine ben her mon tro??