..beskrivelsen av et brassespark og dens nedtur

Tillers debutkamp skulle vise seg å bli mot Kattem, og det er eneste grunnen til at denne hendelsen rangeres som verdt nok til å omtales i denne bloggen, – her er det kun plass til byens beste lag og prestasjoner 🙂  Første omgang forbigås i stillhet, den beviste kun det faktum at det som ble beskrevet som utrent daukjøtt i fjor, hittil ikke har funnet et bedre passende ord i norsk språkråds leksikon. For Kattems vedkommende er den eneste likheten med 96 årgangen at laget faktisk bøtter inn mål, og når alt kommer til alt så er det tross alt det viktigste.

Vel,- 6 minutter ut i andre omgang, Meyern går på et av sine sjeldent lange offensive løp, vonde tunger vil ha det til at løpet målte ca. 13 meter og påfølgende skudd skremte bare gråmåsen som bivånet dette eventyret fra taket på Åsheims ungdomsskole, – uansett, for Meyern betød dette ingen ting, pulsklokka viste 186 slag i minuttet og et bytte var tvingende nødvendig. På sidelinja gikk det en viss faen i herr Meyer og han fordømte alt som kunne ligne på dårlig form, og lovte både seg selv og de himmelske makter at når Meyern igjen entret banen så skulle både himmel og jord settes i bevegelse. 12 minutter ut i andre omgang entret jeg nok en gang banen, pulsen viste 179 slag i minuttet og i det trettende minutt kom muligheten som ganske sikkert vil bli beskrevet som veteranseriens viktigste historiske øyeblikk i Meyerns kronolog.

Rolf ”the cool man” Bjørvik mottok ballen på midtbanen, og når Bjørviken mottar ballen så skjerpes alle sanser. Bjørviken er særdeles rolig med ball, – noe som i høyeste grad er naturlig, mannen har spilt fotball i 40 år og har omtrent like mange skader, – men samtidig har han  i tillegg en tilnærmet like god oversikt over sine medspillere som CIA har over terrornettverket i Afghanistan. Dette vet Meyern der han lurer på sin spissplass og etter et slapt lite rykk, – som for øvrig var nok til å terge den årelange lyskstrekken som fortsatt sitter i, så kom den perfekte pasningen!!

Uttallige ballberøringer på løkka under de glade 70 åra ble dermed effektuert. Meyern la ballen til rette på insida, vippet den opp, og der, – omtrent to meter oppe, – altså i de øvre luftlag, lå ballen like innbydende til for meg som om en lettkledd Angelina Jolie skulle fått i oppdrag å ta imot et tysk ubåtmannskap etter ett 6 måneders oppdrag under den andre verdenskrig. Det jeg dessverre glemte, var at det jeg da hadde i tankene heller ikke er blitt gjennomført av undertegnede siden det glade 70 tallet!

Brassesparket var etter tilskuernes bedømmelse perfekt, tiden sto visstnok stille da Meyern svevde i horisontalen to meter over bakken og skapelsesberetningen blir som en gjennomsnittlig roman av Olav Duun sammenlignet med beskrivelsen av dette kunststykket. Men dessverre, det som går opp kommer som oftest ned,(også på fotballbanen) og ikke en gang Meyern har evner til å oppheve tyngdekraften.

Nedslaget kan vel best beskrives som om verdens undergang var i emning. Meyern landet på korsryggen/setet, og i lykkerusen over et perfekt treff så glemte han å ta seg for! Det gnistret, lynte, tordnet og braket, og der lå daukjøttet med de snøkledde viddene ute av stand til å røre på seg. Jeg kan vel ikke påstå at livet passerte i revy og ikke traff jeg noen avdøde slektninger heller, men noen tanker gikk  jo gjennom hodet mitt der jeg lå, men jeg klarte da å røre både fingre og tær og da er det jo alltids håp.

Ambulansen kom og oppildnet av filmer som ”Saving private Ryan” og ”letters from Iwo Jima” så skrek jeg etter morfin. Det var ikke det at jeg var sikker på at det ville virke, men det hørtes i alle fall litt tøft ut, og med en hærskare av unge fotballspillere rundt meg så kan det jo være greit å gi det inntrykket av at en ikke legger seg ned og spiller død for en blåtå.

Diagnosen ble etter hvert stilt, og det viser seg jeg har pådratt meg ryggmargsjokk/spinalt sjokk, muskelavrivning og blødninger i setet. Et spinalt sjokk er ryggradens forsvar mot bevegelse da kroppen frykter brudd i ryggen. Alle nerver går i beredskap, og den minste bevegelse skaper smerter jeg aldri tidligere har kjent. Nå ligger jeg her, neddopet av morfin og bundet til sengen i to stillinger, mage og høyre side. I morfinrusen ser jeg fortsatt for meg Angelina Jolie og hennes attributter høyt der oppe, men i den tilstanden jeg er i nå så er det vel ingen vits i å tenke på verken henne eller ballen…..

RM

…hvordan det i det hele tatt er mulig at en  normalt så sindig mann som jeg skal bli så fordømt forbanna etter en fotballkamp er en gåte. Men nå sier jeg som herr Røkke ” i e forbanna, i e så jævlig forbanna!!”  Jeg er like forbanna nå som de gangene fruen i huset ber meg om å bli med ut for å handle gardiner, og da vet i alle fall den mannlige delen av nettsidens lesere hvilke følelser som koker i meg akkurat nå. Det er greit med en defensiv taktikk, men at et lag i tillegg skal være så til de grader unfair og destruktiv at man rett og slett mister trua på fotballspillets gleder, – da er grensen nådd for meg.

Jeg snakker her selvfølgelig om Internatzionale fra Milano, og har det ikke vært for at jeg to timer tidligere har vært vitne til en glitrende fotballpropaganda av Kattems gutter -96, så ville jeg faktisk vurdert å erklære min egen fotballkarriere for død og begravd. Vonde tunger vil hevde at det aller meste er dødt allerede hva den karrieren angår, men så lenge ”pacemakeren” ruller over motstanderne på den måten gutta viste i dag, så er det fortsatt håp om at karrieren varer ut sesongen. Vestbyen var dagens motstander, og for en uke siden påsto de at Kattem skulle moses i denne kampen. Vestbyen ga oss en hard match i malvikcupen og sesongens første kamp endte med en knapp en null seier over Orkdal, – vi var derfor litt spente før dette oppgjøret.

Fløyta gikk og etter en sedvanlig åpning med litt smårusk i maskineriet så begynte Kattemmaskina og male jevnt og trutt. Kontant forsvarsspill la grunnlaget for et meget godt pasningsspill og nydelige angrep ble produsert på løpende bånd. Kjappe utkast, oppspill sentralt med vinkling på kant, for deretter å gå på innlegg var hovedmelodien, og dette fungerte gang etter gang. Når Vestbyen i tillegg var litt slappe i presset sentralt  så fikk våre offensive midtbanespillere og spisser ofte tid til å vende opp med ball for deretter å gå på avslutning, eller eventuelt skape to mot en på kant og dette resulterte i flere gode angrep. Når fløyta gikk etter 35 minutter sto det 5-0 til Kattem og gutta kunne ta en velfortjent pause.

Andre omgang ble en regelrett enveiskjøring med 21 mann fra 30 meter og inn. Vestbyen lå kompakt, og selv om gutta fortsatte å produsere sjanser så ble det kun ett mål på gutta våre i denne omgangen. Det er vanskelig å spille mot elleve forsvarere,  og kanskje ville det gagnet gutta om de hadde klart å lure Vestbyen litt høyere opp i banen for deretter å stikke gjennom eller spille i bakrom. Men spillemessig var det i denne perioden alt for stor forskjell på lagene og selvsagt vil man skåre mål, – resultatet blir derfor lite rom pr.spiller og lettere for motstander å renske unna. Gutta gjør likevel andreomgangen særdeles severdig for hutrende tilskuere, angrep etter angrep rulles opp og selv om de aller fleste av disse ble klarert i siste sekund, så skal gutta ha ros for at de aldri slutter å prøve.

Kattem G-96 gjør nok en gang en glimrende kamp, – seier 6-0 og en målforskjell på 16-0 etter to spilte seriekamper er særdeles bra. Neste kamp er et realt ”lokaloppjør” mot Kolstad, og vi glær oss!!

RM

Etter to sesonger med en til tider tynn stall, så har vi nå den glede av å ønske Christian Restad velkommen til Kattem gutter -96.

Christian har de siste sesongene spilt for Kolstad Il og er en meget anvendelig spiller. Han trives best ute på høyre siden og kan meget godt spille både høyre back, ving og indreløper. Som spillertype vil jeg karakterisere han som en hurtig og aggressiv spiller som aldri gir seg, i tillegg har han et meget godt skudd og en enorm løpskapasitet. Det siste er en kondisjonstest i Granåsen vinteren 08 et meget godt eksempel på. Christian spilte da som sagt for Kolstad og trenerteamet hadde bestemt seg for å teste guttene i et trappeløp opp unnarennet i Granåsen. Christian var ikke bare desidert best! Han er den egentlige grunnen til at Granåsen det siste året har vært nødt til å sette i verk et betydelig rehabiliteringsprogram. Christian sprang trappene ett trippel antall flere ganger enn sine lagkamerater og flisskura stod rundt ørene på de andre, – det var rett og slett imponerende å se på.

Gutten har nå deltatt på en tre-fire treninger og han føler seg godt mottatt.  Han kjenner noen av spillerne fra før og de andre blir han bedre og bedre kjent med på hver trening. Nå venter han bare på at overgangspapirene skal signeres og at den blå trøya kan tres over hodet.

Vi ønsker Christian lykke til og velkommen til Kattem G-96

…de aller fleste foreldre vil sannsynligvis gjøre alt for sine barn og deres ve og vel, – at Kattemguttenes foreldre strekker denne strikken noe lengre enn de aller fleste ble godt dokumentert i går, da en gjeng av guttenes opphav frivillig tok på seg rollen å holde fortidsmennesket neantertaleren i øra.

Neandertaleren, eller homo neanderthalenis som de egentlig heter er etter leksikonets fakta fortidsmennesket og selve forløperen til det vi alle egentlig skulle ha rukket og endt opp med på nåværende tidspunkt, – altså mennesket, det moderne sådan! Jeg innbiller meg at betegnelsen ”forløper” og ”fortid” med største selvfølgelighet kunne vært sløyfet, denne gjengen lever i beste velgående den dag i dag og til alle dere forskere som fortsatt krangler om hvor denne arten har sin opprinnelse, så kan jeg berolige dere med at stedet er Lundamo!! Norwegian har jevnlige kampanjer i retning Lundamo, og jeg ser i alle fall ingen grunn til at dere skal kaste bort verdifull forskningstid på å oppsøke fjerntliggende stepper i det vestlige Asia. Når askeskyen har lagt seg er det bare å sette seg på første fly for å ta denne fascinerende arten i nærmere øyesyn!

Jeg har selvsagt hørt om ”bonfestene”  på Lundamo, disse har jo eksistert siden de første innflytterne valgte å bosette seg i distriktet og er den egentlig grunnen til den enorme oppblomstringen av kjeveortopeder og reguleringstannleger i Trondheim. Selv Djengis Kahn og hans mongolske hær ville tatt sine forholdsregler før de eventuelt hadde bestemt seg for å raide denne grenda, og jeg var i den anledning særdeles nøyaktig i mine forberedelser før avreise til Lundamo denne lørdagskvelden. Sønnens leggbeskyttere, datterens ryggradskinne og brutterns gamle boksesusp ble med all selvfølgelighet plassert på de rette strategiske steder, og etter vaktleders gjennomgang av sikkerheten tok jeg en aldri så liten snartur innom bilen og byttet ut den tynne allværsjakka med dunjakka i størrelse xxxl. I tillegg, sånn for sikkerhets skyld, trakk jeg på meg et par gensere av typen villsauull over hodet. Noe konkret resultat i økt muskelmasse medførte dette selvsagt ikke, men jeg tenkte som så at når David Copperfield klarer å trollbinde en hel verden med sine illusjoner, så kunne vel saktens jeg også lure på meg en 20 kg`s ekstra testosteron på kroppen. At jeg lyktes er herr Garstad et konkret bevis på, jeg fikk flere kommentarer på min merkelige fasong av han, enn antallet utbrudd av kategorien ”jævla homo” de rundt 400 festdeltagerne klarte å lire ut av seg i løpet av kvelden. Med aggressiviteten disse utviste sier det seg selv at det ikke var få av disse.

Vel, det så faktisk ut til at flere av oss valgte å kjøre en slags forberedende taktikk før denne kvelden. Herr Thorvaldsen så omtrent identisk ut som meg, – om han ”kjørte” samme taktikk som meg og la inn et par ekstra beskyttende lag har jeg fortsatt ikke våget å spørre han om, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Mannen er jo tross alt politi og på et eller annet tidspunkt vil han nok reagere på at min noe slitte Renault har et par alvorlige mangler både her og der. Jeg ser ikke noe poeng i å trigge dette.

Herr Moe hadde tydeligvis valgt en helt annen taktikk! Han ville av en eller annen grunn spille på det ungdommelige, og jeg tror at det gikk med mangt et minutt i klesskapet til unge herr Oskar før han fant den perfekte HipHop lua han stilte med i går. At lua også hadde for herr Moe (et for han) ukjent skremmende inntrykk fikk jeg demonstrert da vi aller nødigst måtte gripe inn i kveldens mest alvorlige episode. En av festdeltagerne, les: neandetalerne som fortsatt ikke har bestemt seg for å bidra til den menneskelige evolusjon tok rennafart og dundret det han hadde i hånda rett i panna til en av sine artsfrender. Det viste seg dessverre at han tok feil av klubba og ølflaska, og dette resulterte dessverre i et par stygge sår. Men, det jeg ville fram til er herr Moes reaksjon og utseende. Med den farten herr Moe og undertegnede satte opp så herr Moe mer ut som en avart av figuren i filmen ”Alien the resurrection!!”  Et skremmende syn! For de som har sett disse filmene, så er det vanskelig å ikke legge merke til det store avlange hodet disse skapningene har. HipHop lua og herr Moes naturstridige rykk og fart skapte en perfekt klonisk illusjon (hvis det er noe som heter det) i denne situasjonen. For undertegnede betydde situasjonen at den disiplinen jeg utviste med å motstå min sprintlyst på tartandekket på Mære stadion var fånyttes. Lyskestrekken er nå like velkommen som hyppige besøk av diverse svigermødre, og Tillers veteranlag vil savne toppscoreren i år.

Man kan jo gå rundt å tro at det burde gå an å snakke fornuft til neandertalere i tenårene, men etter uttallige slike forsøk på en festkveld så skjønte jeg fort at dette var umulig. Jeg synes derfor synd på forskeren og professoren Steven Mithen fra universitetet i Cambridge, avdeling for human & environmental sciences.  Han har brukt ca.10 år på å studere neandertalernes språk og utvikling, og etter disse nitidige studiene har han kommet fram til at denne arten kommuniserer på et språk han kaller Hmmmmm!!!  Dette skal visstnok være et holistisk språk bestående av fraser som ikke er delt opp i ord, men som kommer ut i form av korte støt og ulyder, og som motparten oftest måtte gjette betydningen av. (Arrghh, grøhh, murrff og grymmfh er også særdeles intelligente uttrykk i dette språket) Noen som kjenner seg igjen?? Kjære dere, finnes det noen ressurssterke personer i katten Il som kan spandere en 345 kroners flybillett på denne mannen? Ti års studier!! Stakkers mann!! I tillegg kan han få studere flere sider av denne arten som knapt nok kan fremvise en høyere IQ en ”der bomber” Dukletts skostørrelse 45, og da har jeg til og med utelatt den viktige 1/3 delen.

Vel, partyet med de nymotens neandertalerne gikk heldigvis mot slutten, og på hjemveien ble jeg til min forskrekkelse gjort oppmerksom på at halve vaktstyrken fra PCM security ble brukt til å passe på våre bedre halvdeler som for anledningen var plassert inne i festlokalet. Det viste seg faktisk at en stamme av disse neandertalerne hadde brukt halve festkvelden på å sjekke opp våre kvinner. Mens vi kjempet for livet på østfronten ble våre kjære kurtisert av en stamme kåte lavpannede og køllebefengte halvaper fra den lokale bygda. Makan! Men fikk vi noen info om dette? Ikke jeg i alle fall, og jeg tar meg nå å spekulere i dette! Likte våre bedre halvdeler denne oppmerksomheten? Er en snusende snute i dælingegropa, en to centimeters panne, og en umiskjennelige dunstende brunst noe våre kjære tenner på? Eller er det bare det vitenskapelige faktum at våre nymotens neandertalere innehar den samme trangen og de samme genene som deres forfedre for 300 000 år hadde, nemmelig det aller viktigste, – før slekta videre!! Hvis så er tilfelle så skjønner jeg dem godt! Ikke en neandertaler med vett i den lille panna som vises kunne finne en ungmø med potensiale til å føre slekta videre blant de 30 kilos miniskjørtene som veivet rundt på festplassen denne kvelden, de har vel knapt nok potensiale til å føde en playmobilfigur, og dette vet neandertaleren!! Instinkt kalles det!! Her må det frodigere ting til, – atskillig frodigere, både i under og overetasjen, og disse befant seg som sagt innendørs!

…ooopps, – jeg sier som neandertaleren hmmmmm og stopper der, noe usikker på om jeg i det hele tatt tørr å publisere dette innlegget nå. Men, godt støttet av særdeles kjente og veldokumenterte vitenskapelige undersøkelser som sier at kvinnens hjerne er atskillig mindre enn mannens, så satser jeg på at våre bedre halvdeler har glemt dette før jeg dukker opp på neste kamp 🙂

..dog, – fullt navn er det likevel usikkert å underskrive med, så jeg velger å hilse fra

RM

————————————————————————————————————–

Så til den litt seriøse delen av mine betraktninger rundt dette arrangementet. Er dette rett ? Jeg sitter med en litt dårlig samvittighet og også en følelse av at vi rett og slett har sviktet ungdommen på en eller annen måte i løpet av denne kvelden. Er vi ikke egentlig med på å legalisere barnefyll ved å bidra på en dugnad som er arrangert på denne måten. Jeg skjønner at inntekt og profitt er viktig, men er det viktigere enn å nærmest oppfordre til aggressivitet og vold ved å tillate et så åpenlyst inntak av alkohol som under dette arrangementet? Jeg er redd for hvordan dette kunne ha utartet seg hvis vi ikke hadde tatt oppgaven så alvorlig som vi faktisk gjorde. PCM security opptrådte profesjonelt og bestemt i de situasjonene som oppsto, og jeg er klar over at vold og slagsmål har forekommet til alle tider under slike arramgement, men det er selve signaleffekten jeg er opptatt av!! «Det er greit at du drikker deg sanseløs, bare du holder flasken skjult»  Jeg får det ikke helt til å stemme, – og det er iallefall ikke den holdningen jeg vil innprente i mine barn! Er det da rett at vi godtar dette overfor andres?? Jeg bare spør?

Kommentarer ønskes.

RM