Lille Tøyen – Kattem 0-3
…med Atle Antonsen på linja som en av Lille Tøyens supportere, så lå alt til rette for at Kattem ville blitt gjort narr av i lang tid fremover, – hvis vi mot formodning skulle dumme oss loddrett ut i gruppespillets siste kamp…
Det gjorde gutta ikke, og Atle Antonsen må nok finne seg andre impulser enn Kattem til sine ablegøyer. Dette ble Kattems mest sjanseskapende kamp i norwaycups innledende runder. Kanskje har dette noe med banens beskaffenhet å gjøre ? Ikke det at den var så innmari bra, banen ville vært en fryd som beitemark for østlandets kveg og andre firfotede gresselskere, og etter et par timer så ville de vært like stappmett som jeg er i skrivende stund. Men, den var iallefall noenlunde jevn, og etter et par kamper i høy sjøgang og nedoverbakke, så så det ut til at gutta trivdes på denne banen. Første omgang ble særdeles merkelig, – jeg er 99,9% sikker på at vår gode målvakt Tom Gøran ikke var bort i ballen en eneste gang i løpet av denne omgangen. Jeg tok en spørrerunde blant Kattems supportere, og de kunne heller ikke erindre noe slikt. Kattem kjørte over Lille tøyen, midtbanen plukket opp samtlige utspill, og det som tilfeldigvis smatt forbi hadde vårt eminente forsvar full kontroll på. Midtbanen fortsatte å servere våre hurtige og teknisk gode angripere gang etter gang, og det er smått utrolig at det kun sto 1-0 til Kattem etter første omgang. Etter 14 gode angrep kom jeg ut av tellingen, men det var vel sånn ca. det det endte med etter de første 20 spilte minutter.
Andre omgang og mine antagelser ble bekreftet, – dette ble for kjedelig for Tom Gøran, og Arbi tok over plassen i mål. Gutta fortsatte å produsere sjanse etter sjanse, men målene lot vente på seg. Men hva skjer så? Lille tøyen skaper sin eneste målsjanse, og er nær ved å sette den nede til venstre for Arbi. Vi som har sett Arbi i mål vet at markkrypere ikke er løsningen, – der lå Arbi og forhindret det som kunne blitt en særdeles ufortjent utligning.
Gutta fortsatte imidlertid trykket, og den forløsende 2-0 scoringen kom endelig et lite stykke ut i andre omgang. Da hadde jeg et godt håp om at ketchupflaska endelig skulle få leve opp til sitt gode navn og rykte! Istedet ble det slik at vi fortsatt hadde like store problemer med å få kula i mål, som jeg ville fått om jeg tilfeldigvis skulle fått et anfall av galskap og funnet fram konfirmasjonsdressen i fløyel. Jeg tør ikke tenke på de problemene dette ville ha medført. Det måtte et vakkert selvmål til for at vi skulle få vårt tredje for dagen, riktignok etter sterkt press av våre gode angripere, så slikt sett er dette fullt og helt Kattems fortjeneste..
Grattis gutter, – nå er det sluttspill!!
RM
SUPPORTERNE VÅRE!!
Ingen andre 96 er lag har maken til supportere som Kattem G-96! De stiller opp i tykt og tynt, og de er representert med kubjeller og horn på linja uhavhengig om det er 30 pluss eller omtrent det samme i minusgrader. Her er det kjærester, søsken, besteforeldre og kjæledyr, og samtlige vet å gi lyd fra seg. Dette er til fantastisk hjelp for gutta, og de vet da også å sette pris på det. Mang en gang har gutta møtt sin iherdige fanskare hånd i hånd, og da har bølgen og jubelbrølet nådd uante høyder. Jentene under får den ære å representere våre fantastiske supportere. De er til stede på hver kamp og er fantastiske ambassadører for klubben og laget vårt!!