..et brassespark og dens nedtur

..beskrivelsen av et brassespark og dens nedtur

Tillers debutkamp skulle vise seg å bli mot Kattem, og det er eneste grunnen til at denne hendelsen rangeres som verdt nok til å omtales i denne bloggen, – her er det kun plass til byens beste lag og prestasjoner 🙂  Første omgang forbigås i stillhet, den beviste kun det faktum at det som ble beskrevet som utrent daukjøtt i fjor, hittil ikke har funnet et bedre passende ord i norsk språkråds leksikon. For Kattems vedkommende er den eneste likheten med 96 årgangen at laget faktisk bøtter inn mål, og når alt kommer til alt så er det tross alt det viktigste.

Vel,- 6 minutter ut i andre omgang, Meyern går på et av sine sjeldent lange offensive løp, vonde tunger vil ha det til at løpet målte ca. 13 meter og påfølgende skudd skremte bare gråmåsen som bivånet dette eventyret fra taket på Åsheims ungdomsskole, – uansett, for Meyern betød dette ingen ting, pulsklokka viste 186 slag i minuttet og et bytte var tvingende nødvendig. På sidelinja gikk det en viss faen i herr Meyer og han fordømte alt som kunne ligne på dårlig form, og lovte både seg selv og de himmelske makter at når Meyern igjen entret banen så skulle både himmel og jord settes i bevegelse. 12 minutter ut i andre omgang entret jeg nok en gang banen, pulsen viste 179 slag i minuttet og i det trettende minutt kom muligheten som ganske sikkert vil bli beskrevet som veteranseriens viktigste historiske øyeblikk i Meyerns kronolog.

Rolf ”the cool man” Bjørvik mottok ballen på midtbanen, og når Bjørviken mottar ballen så skjerpes alle sanser. Bjørviken er særdeles rolig med ball, – noe som i høyeste grad er naturlig, mannen har spilt fotball i 40 år og har omtrent like mange skader, – men samtidig har han  i tillegg en tilnærmet like god oversikt over sine medspillere som CIA har over terrornettverket i Afghanistan. Dette vet Meyern der han lurer på sin spissplass og etter et slapt lite rykk, – som for øvrig var nok til å terge den årelange lyskstrekken som fortsatt sitter i, så kom den perfekte pasningen!!

Uttallige ballberøringer på løkka under de glade 70 åra ble dermed effektuert. Meyern la ballen til rette på insida, vippet den opp, og der, – omtrent to meter oppe, – altså i de øvre luftlag, lå ballen like innbydende til for meg som om en lettkledd Angelina Jolie skulle fått i oppdrag å ta imot et tysk ubåtmannskap etter ett 6 måneders oppdrag under den andre verdenskrig. Det jeg dessverre glemte, var at det jeg da hadde i tankene heller ikke er blitt gjennomført av undertegnede siden det glade 70 tallet!

Brassesparket var etter tilskuernes bedømmelse perfekt, tiden sto visstnok stille da Meyern svevde i horisontalen to meter over bakken og skapelsesberetningen blir som en gjennomsnittlig roman av Olav Duun sammenlignet med beskrivelsen av dette kunststykket. Men dessverre, det som går opp kommer som oftest ned,(også på fotballbanen) og ikke en gang Meyern har evner til å oppheve tyngdekraften.

Nedslaget kan vel best beskrives som om verdens undergang var i emning. Meyern landet på korsryggen/setet, og i lykkerusen over et perfekt treff så glemte han å ta seg for! Det gnistret, lynte, tordnet og braket, og der lå daukjøttet med de snøkledde viddene ute av stand til å røre på seg. Jeg kan vel ikke påstå at livet passerte i revy og ikke traff jeg noen avdøde slektninger heller, men noen tanker gikk  jo gjennom hodet mitt der jeg lå, men jeg klarte da å røre både fingre og tær og da er det jo alltids håp.

Ambulansen kom og oppildnet av filmer som ”Saving private Ryan” og ”letters from Iwo Jima” så skrek jeg etter morfin. Det var ikke det at jeg var sikker på at det ville virke, men det hørtes i alle fall litt tøft ut, og med en hærskare av unge fotballspillere rundt meg så kan det jo være greit å gi det inntrykket av at en ikke legger seg ned og spiller død for en blåtå.

Diagnosen ble etter hvert stilt, og det viser seg jeg har pådratt meg ryggmargsjokk/spinalt sjokk, muskelavrivning og blødninger i setet. Et spinalt sjokk er ryggradens forsvar mot bevegelse da kroppen frykter brudd i ryggen. Alle nerver går i beredskap, og den minste bevegelse skaper smerter jeg aldri tidligere har kjent. Nå ligger jeg her, neddopet av morfin og bundet til sengen i to stillinger, mage og høyre side. I morfinrusen ser jeg fortsatt for meg Angelina Jolie og hennes attributter høyt der oppe, men i den tilstanden jeg er i nå så er det vel ingen vits i å tenke på verken henne eller ballen…..

RM