…noe nedbrutt ringte jeg produsenten av batmobilen i dag, skuffelsen ble enda større da jeg i morfinrusen innså at jeg ikke fikk snakke med selveste Bruce Wayne i Gotham City, men derimot fikk hilse på en hyggelig herr Nilsen fra TOPRO rullatorer på Toten!!.
I rusens verden hadde jeg virkelig trodd at selveste batmobilen ble bygd i Lex Luthors rike, men herr Nilsen kunne med overbevisning fortelle meg at de har produsert disse rullatorene siden 1970 tallet og han hadde heller ingen problemer med å fortelle meg hva som var feilen med batmobilen min. Ikke var det speedometeret det var noe feil med, det er kalkulert for å slå inn på høyere hastigheter enn det jeg kan oppnå nå, og ikke var det den kunstige horisonten heller. Den heller riktignok 23 grader til venstre, men etter ett kjapt blikk i speilet så kunne jeg med egne øyne se at dette var omtrent riktig. Feilen var derimot et lite stag i batmobilens høyre hjul, og jeg lurte på om det er vanlig at en slik super farkost skulle ynke seg og krype til korset etter å ha oppnådd en fart av ca. 1,4 km/t?
Det spørs, sa herr Nilsen, og ville ha en inngående forklaring på hvordan jeg førte batmobilen min. Jeg forklarte han tilstanden, og fikk dermed en bastant forklaring på hvorfor batmobilen allerede hadde tatt skade av min ville ferd over stuegulvet. Man skal ikke henge over slike rullatorer sa herr Nilsen, ”de tåler ikke vekten!! ” ”Tåler ikke vekten” sa jeg, – enda mer nedbrutt. ”Det beste for å hjelpe deg ville vært å plassere deg på prekestolen” sa herr Nilsen. ”Hva f.…en” tenkte jeg, og spurte i morfinrusen om det var vanlig at samtlige ryggmargskadede personer i Norge ble fløyet til Prekestolen i Rogaland under rehabiliteringsperioden. ”Nei, nei, nei sa herr Nilsen”, ikke den prekestolen, – på sykehuset har de en rullator kalt prekestolen, den er beregnet på pasienter som lar 90% av kroppsvekta henge over ett sett med fire hjul mens de raser tur retur klosettet i håp om å plassere skjelettet på ramma, – at 99% av de samme pasientene returnerer med uforrettet sak er en annen historie. Vel, – ny del er bestilt, og batmobilen er forhåpentligvis klar for nye halsbrekkende eventyr innen kort tid.
I går hadde jeg også besøk av naboen, – fitnessgestapoen som jeg ynder å kalle dem. I bedre perioder trente jeg en del med disse kondomkledde fartsvidundrene som tror de er guds gave til menneskeheten, – at nabogubben kun har en kropp som er bygd for fart har jeg enda ikke hatt hjerte til å fortelle han, men lysten til å briste hans illusjoner om den perfekte kroppen steg betraktelig da jeg så det noe hånende uttrykket i øya hans, og kommentaren virket om mulig enda bedre enn den berømte bensinen på bålet, ”næmmen Meyern, hehehe, how is it hanging, hehehe?” ”Du ble ikke akkurat noe høyere med den stilen der, hehehe” Vel tenkte jeg, med mitt utgangspunkt 177 cm over bakken og en 45 graders helling i fartsretningen, så virket jeg sikkert ikke spesielt høyreist, – men i denne posisjonen, og selv med den formidable farten av 1,4 km/t så kunne i alle fall jeg kjenne brisen i håret repliserte jeg med. Fitnessgubben ved siden av har ingen mulighet til å kjenne på denne følelsen selv om han skulle hoppet fra Eiffeltårnet med blylodd i skoa og kjerringa på nakken, – en sjelden gang er det godt å kunne ta igjen.
Det sies i nyhetene i dag at nordmenn nå har forbigått svenskene hva frimodighet angår. Det siktes her til Folkehelsas siste store seksualundersøkelse, – og jo da, jeg er frimodig jeg også. Fortsatt ligger den store Kama Sutra boken jeg fikk av en kompis i 18 års gave godt plassert i bokhylla mi, – noe bortgjemt riktignok, men godt tilgjengelig hvis jeg i et eller annet anfall av galskap ville finne på å utfordre denne bokens innhold. Fortsatt har jeg til gode å ta denne utfordringen, – det tradisjonelle har funket fint, men nå, låst til to posisjoner så lurer jeg nå på om det i det hele tatt har noen hensikt å børste støvet av denne boka. Jeg vurderer derfor å hive denne boka på bålet og heller konsentrere meg om NAV`s utfordringer på fritiden i fremtiden. I morfinrusen ser jeg akkurat nå mindre utfordringer i å rette opp ett skakkjørt NAV med gedigne utfordringer innen pensjons og helsereformen, en eksplosjon i antall uføretrygdede, et økende sykefravær, en sterk økning i ant. personer på rehabilitering/ attføring og det faktum at ca. 120 000 lever i fattigdom uten tilknytning til fast arbeid, som mindre utfordrende enn å øke dagens to posisjoner til fire!
Til h..vete med boka, – det blir for tøft!!
RM