Remyra-Kattem 0-12

…..kvartfinale og tid for en tur på landet! Å spille mot nordtrøndere er vanskelig nok i seg selv, bygdegutta har tradisjonelt sett alltid hatt gode lag i aldersbestemt fotball, å møte dem på bortebane krever en ekstra aktsomhet i forberedelsene!

Remyra har i en hver hjemmekamp alltid hatt et hemmelig våpen på lur. Når urbane bygutter møter til kamp, så mobiliseres hver eneste bonde innen rimelig avstand fra Remyra stadion. Det som finnes av stuter, råner, purker, vær, søyer og budeier blir strategisk plassert langs E6 inn mot Remyra stadion, og alt er selvsagt i den hensikt å distrahere urbane bygutter mest mulig! Selv trenerkorpset som nå har rukket å bli ca. 230 år tilsammen, har aldri sett ei kvige i levende live, karan er jo vokst opp blant betong i storbyen, og da er det lite sannsynlig at gutta på laget har hatt nærkontakt med noen av disse skapningene. Forberedelser var derfor tvingende nødvendig!! Så totalt fremmede synsinntrykk kan lett massakrere forberedelsene til kamp, og en lysbildeframvisning med tilhørende lyd ble iscenesatt på siste trening. Min skepsis til guttas bekjentskap med disse landsens skapninger var absolutt berettiget, kvigas første raut over høytaleren hadde samme virkning som da Luftwaffe innledet felttoget mot Polen i 1939, og gutta var halveis nede i kjelleren da dagens virkelighet innhentet dem…

….ikke vet jeg hva som skjedde med gutta i selve kampen, men all skepsis mot landsbygdas skapninger var iallefall blåst bort. Om det var trenerkorpsets nitide forberedelser, eller ganske enkelt værgudene som hjalp til er usikkert, men dette ble iallefall enveiskjøring fra første stund. Remyras laglederbenk er fortsatt hese i målet, og panikken og omdisponeringen av spillere i kampens hete surrer nok fortsatt rundt i hodet.

….på en sleip bane vartet gutta opp med angrep etter angrep, stor aggressivitet i midtbaneleddet bidro til at Remyra hadde store problemer med å flytte laget over midtbanen, og dette førte til et konstant press mot vertenes mål. I løpet av kampens første omgang slapp gutta Remyra kun til ved et par anledninger, men dette var til gjengjeld gode forsøk, og det skal Remyra ha all ære for. Forsvaret spilte tett, kontant og presist, ballen ble som oftest med stor presisjon spilt opp i midtbaneleddet, og deretter ble den igjen vinklet ut til våre hurtige og aggressive vinger som igjen kom til gode innlegg. At vår normalt offensive midtbane og målhungrige spisser er på plass når innleggene kommer burde ikke være noen hemmelighet, – dette resulterte da også i 7 mål før pause.

….andre omgang fortsatte med en vind av uforminsket styrke, og undertegnede går fortsatt med en kroppshelling på ca. 58 grader og stadig overbalanse, men dette er til å leve med når spillet varmet som det gjorde. Spillemessig fortsatte gutta på samme vis, og Kattems trofaste supportere hadde gang på gang problemer med å fastslå det korrekte antall mål. Gutta rullet opp angrep etter angrep, og til tider ble det vel mye spillere fra 30 meter og inn. Kanskje kunne vi kommet enda lettere til med den forløsende pasningen hvis vi hadde klart å lokke Remyra litt høyere opp i banen, men dette blir selvsagt ren gjetning. Fem nye mål i andre omgang er uansett meget bra, og hvis vi i tillegg tar med alle de gode angrepene som nesten førte til mål, så kan vi vel ikke karakterisere dette som noe annet enn glimrende.

…. kvartfinale og 12-0 !!! Det skal gutta ha masse ros for. Gode mottak, gode pasninger, hard jobbing og vilje til å gå på løp står for meg som avgjørende faktorer for det gode resultatet, at gutta samtidig har en hærlig positiv innstilling bidrar selvsagt også i stor grad.

….grattis gutter, vi ser frem til fortsettelsen 🙂