Ny seier i NorwayCup

Kattem – Saltdalskameratene 5 – 0

…fra gårsdagens bane der sjøsyken var nært forestående, var det i dag klart for kamp på en bane hvor eksempelvis Lasse Kjus og Ketil Andre Aamodt gjerne kunne gjort unna barmarkstreningen i sine glansdager. Med en høydeforskjell på godt og vel 2,5 meter fra det ene målet til det andre, så er jeg sikker på at ett stavtak ville vært tilstrekkelig for å gli over denne banen på vinterstid…

Dette skal i utgangspunktet gi to veldig ulike omganger, – det skal faktisk være enklere å spille i nedoverbakke! Men, slik ble det ikke! Kattem startet kampen med nedoverbakke, og Saldalskameratene hadde store problemer med å komme over midtbanen. Gutta hadde full kontroll defensivt, og rullet opp det ene angrepet etter det andre. En særdeles ujevn bane bidro til at det var vanskelig å beherske finspillet, men Kattems teknikere klarte likevel på en imponerende måte å holde kula under kontroll, og dette var en sterkt medvirkende årsak til at gutta puttet på tre før pausen.

Jeg var litt usikker før andre omgang, nå var det Saltdalskameratene sin tur til å spille nedover, og selv om vi hadde tre å gå på, så er man jo likevel aldri helt sikker… Usikkerheten viste seg å være ubegrunnet! Kattem hadde fortsatt full kontroll, og selv om motstanderen fikk låne kula i litt lengre perioder på vår banehalvdel, så var det likevel aldri noen fare for at de skulle ta igjen vår komfortable ledelse. Våre gutter fortsatte på samme måte, og etter flere gode angrep og 20 nye spilte minutter, så endte kampen med klare 5-0 til Kattem. Vi har nå 11 – 0 i målforskjell på to kamper, og er dermed godt i rute til å bli puljevinner..:)

Ps! Dagens merkeligste aktør, – utvilsomt dommeren!! I Trondheim hadde vi på det glade 70 og 80 tallet en dommer kalt «Matte». En dommer med en fantastisk løpskapasitet INNENFOR midtsirkelen. Derifra styrte han kampene med skjevt blikk og hadde mer eller mindre null kontroll…

Dagens dommer hadde også midtsirkelen som sitt domene, – men ikke kunne han løpe, og ikke kunne han gå, – og når det attpåtil viste seg at han var døvhørt , så ble det i takt med trenerteamets øredøvende roping ved behov for bytte, bare artigere og artigere for oss supportere…

Ps2 Ved pause rakk dommeren så vidt å komme seg til sidelinja for en velfortjent slurk vann før kampen måtte blåses i gang igjen, – dette til tross for at det var han selv som hadde kontroll på fløyta! Da går det tregt!!! 🙂